...on days like these

Slideshow Image 1
Slideshow Image 2
Slideshow Image 3
Slideshow Image 4

Mer enn bare to bokstaver PDF Print E-mail
Thursday, 27 May 2010 13:55

Av Franco Bollo
Det magiske navnetrekket GT prydet fremfor alt sportsvogner og luksuscoupéer. Senere ble det vettløst omgjort til en forkortelse for en "sportspakke".

HVA ER EN GT? For et enkelt spørsmål, en sportsvogn, selvfølgelig. Bare en sportsbil, eller også en høyprestasjonsbil i lett, strømlinjeformet utførelse, todørs? Hva da med en rask luksus­coupe med V8-motor, fire seter, mye ekstrautstyr og 1500 kilo egenvekt? Er det en sportsbil? Helt klart ikke. En sporty langturbil? Kan den være, om motoren er sterk nok til at bilen gjør 0-100 på under 10 sekunder og kan kjøre i mer enn 200 km/t. Altså en GT. GT er forkortelse for Grand Tourisme på det tradisjonelle bilspråket fransk, Gran Turismo sier italienerne - begge deler betyr "stor reisevogn". Italienerne burde vite det; de har bygget de fleste.

Aha, stor reisevogn. Altså kan også en limousin være en GT, kanskje en BMW 3.0 Si, en Mercedes­ Benz 300 SEL 6.3 eller en Jaguar XJ 12 - alle sammen store, raske, komfortable. Med datidens idealer kunne man bile fra München til Milano eller fra Heft til Paris. Ut i fra disse kritereier er dagens Audi Avant V6 TDI en renraset GT. Galskap, en limousin kan aldri være en GT, og hverfall ikke en diesel-stasjonsvogn! Visst fantes Passat Variant Syncro fra 1985 i GT-versjon, det sto sågar påskrevet bilen. Men en sportsvogn er ingen GT, den er trang, bråkete og har intet koffertrom. Eksempler er Renault Alpine eller Lotus Elan, med disse kan man ikke reise langt. Å være rask kvalifiserer ikke alene til betegnelsen GT. Plass og komfort forutsettes i en Grand Tourisme.

Denne fiktive og noe absurde dialog gjør vanskelighetene med å definere begrepet Grand Tourisme tydelige. Det banale spørsmålet "Hva er en GT?" viser seg å være en uventet hard nøtt. Selv CSI, "Commission Sportive Internationale" i Paris, som utarbeidet slike definisjoner for motorsportreglementet, lar oss i stikken. De skiller mellom løps-, sport- og touringbiler. Sportsvogner er i følge CSI „høyprestasjonsvogner, men med bestanddeler som tilfredsstiller reglene for bruk på offentlig vei, dessuten må vognen ha bagasjerom. Den foreskrevne produksjon er minimum 50 eksemplarer."

Touringbiler er ifølge CSI "Serieproduserte kjøretøy produsert i et opplag på minst 1000 eksemplarer med alt tilbehør som er relevant for trafikksikkerheten. En effektøkning på maks. 50 prosent i forhold til seriemotoren er tillatt." Om "store touringbiler", og dermed GT, tier CSI.

Siden definisjonen mangler må man gå empirisk til verks. Hvordan blir begrepet GT oversatt i praksis?
Lancia B 20 GT fra 1954 bar som første bil denne tilleggsbetegnelsen.

I 1957 drev Maserati 3500 GT og Ferrari 250 GT GT-ideen et trinn videre. Nå kom for første gang motorytelse på over 200 HK inn i spillet, noe som tillot seriøs bilturisme. Alfa Romeo fremfor alle kultivierte GT-begrepet i sekstiårene; milaneserne skapte med Bertone-coupéen en slags folke-GT som kunne som frakte to personer med to barn og bagasje uten å øke driftskostnadene i forhold til en Giulia. En effektiv høyytelsesmotor i et lett karosseri kompenserte for mangel på slagvolum og sylindere. Glas i Tyskland likte GT-tanken. De små, kvikke 1300 og 1700 GT satte i sin klasse en målestokk for tem­perament og håndterbarhet som lå langt over standardbiladaptasjoner som Kadett A Coupe og Ford 12 M TS Coupe. 1963 var også året for de tyske GTer - rett og slett 911. Den kaster igjen frem spørsmålet om den er en sportsvogn eller en GT. Det at den er konstruert som 2 + 2-seter produsert i storserie gjør den til GT. Det finnes også sportsbiler som er GT, det ene utelukker ikke det andre.

Med utgangspunkt i kriteriene utarbeidet her lar tosetere seg altså ikke inkludere. Strengt tatt er derfor ikke Ferrari 250 GT SWB eller Aston Martin DB 4 GT GT-biler, selv om de heter så. De er kompromissløse sportsvogner, avlet for konkurransebruk.
Porsche 911 på sin side oppsto som en heller tam GT med en viss mi­nimum av komfort, slik at lange reiser ikke ble en direkte plage. I kraft av sitt talent ble den først senere i kvassere og strippet utgave til sportsvogn etter CS' definisjon.
Også Opel GT tar i bruk den prestisjetunge og velklingende forkortelsen uten å virkelig å fortjene den. Den er en kompromissløs toseter med en tilgivende opphissende styling - uten et bagasjerom med adkomst utenfra. Bilens motorytelse gjør den ikke akkurat skikket til Trans-Europa-Express. Som GT 1900 spiller den dog rollen som populær sportsvogn på en fremragende måte.

GT har i tvilstilfeller også noe med slagvolum, ytelse og sylinderantall å gjøre, motorkomfort er viktig hos en GT. En Capri 1700 GT er verken GT eller sportsvogn, mens vi får problemer med å nekte Capri 2600 GT Gran Turismo-status.
I søttiårene fikk den automobile adelsbetegnelsen GT to vulgære påheng - GT-I og GT-E. Dermed ble ordinære storseriebiler fra Audi, Opel og VW til folkesportsbiler, og elektronisk innsprøytning ble proletarisert.
Dette var forstadiet til GT-nedturen. Bunnen ble nådd da GT på åttitallet fikk være et synonym for utstyrspakker med røde pyntestriper og rutete seter.

Hva følger av disse betraktninger? Luksus-coupeer med sportslig innslag, suveren motorytelse og høy komfort treffer GT-ka­raktereristikken best. Citroen SM er en slik bil, også BMW 3.0 CSi eller 633 CSi.

En Mercedes Benz 350 SLC er uten tvil en GT, etterfølgeren 380 SEC ikke. Den er en limousin-adapsjon uten et spor av sportslighet. I SLC sitter man i det minste lavt og har sportslig anbragte instrumenter foran seg - bilen anstrenger seg tydelig for å være en sportsvogn. To dører og en sterkt hellende C-søyle er ikke nok. I dag etterlever Bentley Continental R og Alfa Ro­meo GT 3,2 V6 GT-tanken forventningsfullt og gir den nytt liv. GT'en er ikke død. Det kommer en tid der man gjenoppdager den og kultiverer den som en ny nisje.

 

 

 

Last Updated on Monday, 14 March 2011 09:48